En fergemanns vise

Artist: Vidar Sandbeck
Tittel: En fergemanns vise Label: Normann Records AS
Katalognr.: NOCD3001-NOCD3002 Genre: Vise
Spilletid: 2:25:38

´╗┐"En fergemanns vise" er en juvel. 59 viser på to CD-plater er det grommeste hørt med Sandbeck, noensinne! For en rimsmed, ordsnekker, humorist og lun alvorsmann han er! Her er noe nær skillingsviser, her er viser om småkårsfolk og naturopplevelser, erotikk og andre festligheter. Alle opptakene stammer fra NRKs arkiver, hvor Edgar Normann og Trygve Hernæs har gjort et dypdykk mange generasjoner vil takke dem for. Ingen av disse opptakene er tidligere utgitt, bare avspilt på radio.

 

Fra Satirisk skjemtegauk til moden visedikter

´╗┐Vidar Sandbeck - En fergemanns vise
Normann Records

Det er denne våren gitt alle beundrere av Vidar Sandbeck en ren forundringspakke av en utgivelse. Ildsjeler i selskapene Herman Records og Normann Records har i samarbeid med Norsk Kulturråd gitt ut hele 3 timer og 45 minutter Sandbeck-materiale fra NRK-arkivene, fordelt på en dobbelt-CD med viser og en egen CD viet Sanbecks barnesanger fra kringkastingen (Jordbærstrå). Til sammen utgjør dette hele 106 spor fordelt på to utgivelser med fyldige hefter. At intet av dette materialet har vært ute på plate før, og i mange tilfelle bare er hørt den ene gangen visene ble framført i Søndagsposten eller Barnetimen på 60- og 70-tallet, gjør utgivelsen enda mer verdifull. Vi kan trygt snakke om en av de viktigste populærmusikkhistoriske arkivutgivelser på lenge. All ære til initiativtagerne for dette tiltaket.

Det er svært mye å undres og gledes over her. Dobbel-CDen En Fergemanns Vise samler nær fire dusin Sandbeck-opptak fra NRK i perioden 1958 til 1978, hans rikeste periode som visedikter. Den muntre satirikeren fra Pengegaloppens dager på 50-tallet vek etterhvert plassen for den ettertenksomme, vemodige trubaduren, som etter undertegnedes mening nådde sitt lyriske høydepunkt med LPene Vidar Synger Sandbeck (1969, Troll TRLP 11) og ...Kan Du Låne Bort en Femmer? (1975, CBS 53621).

Det skjønnlitterære forfatterskapet ble etterhvert Sandbecks hovedbeskjeftigelse, en serie romaner hvor fiksjon og selvbiografi veves sammen til en av de fineste barne- og oppvekstskildringer vi har i norsk litteratur. Bøkene om Påsan (Fy Skam Deg!, Far, Husbondens Røst m.fl.), den sorgmuntre selvbiografiske romanen om Sandbecks tidligere karriere som selger, En Handelsreisendes Liv, og bygdefortellinger som Månen Lo over Ravneberget og Kjærlighet på Vidvanke utgjør deler av et omfattende forfatterskap preget av forfatterens rause fortellerglede, instinktive språkbeherskelse og dype humanisme. Bøkene er rene oppkomme av minner, fortellinger, anekdoter og poengterte fabler som i sum gir presise observasjoner av sammensatte menneskesinn - alt satt inn i en geografi Sandbeck kjente fra barne- og oppvekstår i Hedmarks østlige bygder. Han vokste opp i ei tid preget av store forskjeller og motsetninger, armod, tvangsutpantninger, streiker og tette skott mellom de sosiale siktene. Sandbeck skildrer denne tida gjennom barnets øyne, Påsanbøkene er bygd opp som en stor vev der de enkelte mønstrene trer tydeligere fram etterhvert som gutten vokser til og tar verden innover seg.

Småfolks perspektiv forble Sandbecks synspunkt gjennom hele sitt forfatterskap og trubadurliv, noe gjennomhøring av de nye platen illustrerer godt. Utviklingen fra satirisk skjemtegauk til moden visedikter kommer også godt fram. Arbeidet med bøkene ga nok mindre tid til visediktningen, så hoveddelen av opptakene er naturlig nok fra 60-tallet. Visene skifter mellom det lyriske og satiriske, ikke sjelden sniker et umiskjennelig Sandbecksk vemod seg inn.

Samtidssatiren er å spore i den politiske kommentaren "Alle små dompapper", middelklassens strebermentalitet får noen velfortjente stikk i "Jill og Jokke Jansen", mens de velkjente "Gull og grønne skoger", "Heksedansen", "Bildilla" og "Anna og Johan" er å høre i helt andre versjoner enn de kjente og kjære plateversjonene vi er blitt vant til med årene. Dette er en av de store gevinstene med hele utgivelsen: Det umiddelbare og upolerte ved framførelsene, gjort på direkten i Søndagsposten som mange av dem er. Brorparten av sangene akkompagneres av Sandbeck alene på gitar, på andre backes han av solide krefter som Willy Andresen (piano), Alf Blyverket (trekkspill), Robert Norman (vår store jazzgitarist - den "norske Django") med flere. Elisabeth Grannemann synger med på et par spor og Sigurd Jansen leder orkesteret. For uinnvidde: Disse navnene representerer kremen av norsk populærmusikalsk utfoldelse i "gullalderen", det vil si før den anglo-amerikanske pop og rocken tok strupetak på landets hitlister.

Den lyriske Sandbeck lar seg høre i en nydelig, ukarakteristisk lavtempoversjon av "Tre små kvitveis". Den rette velstemte lavmæltheten finner vi også i "Et minne om en skomaker", "Ved Sunna å", den naturlyriske "Ved veiskillet" (om mannen og mauren - midt i altet), den nærmest symbolske "Jeg går og raker hjertegras" og den vankelmodige "En sofa på Frogner" (om inspirasjon og det å skrive viser). Kunstnerens brødstrev framstilles som "Pengegaloppens" (ikke med på plata) rake motsetning i "Det skulle vøri godt..." Tittelsporet "En fergemanns vise" er rett og slett et mesterstykke hvor Sandbeck setter opp de store livsperspektivene i form av den gamle historien om fergemannen på livets hav. Dette er miniatyrkunst av fremste klasse. Vi får også høre en nærmest "live" framførelse av "Menuett i mai", en av Sandbecks nydeligste sanger, med et uslepent, impromptu preg som virkelig aksentuerer sangens vakker-vemodige innsikter om livets korsveier.

Andre perler er "nye" versjoner av "Kan du låne meg en femmer?", oppkomlingsvisa "Mot lykka på ei fjøl", den artige "Barnefødt i Svinesund" og den lille moraliteten "Åse Åkerø og Gunnar Gravenstein", om to epler som gifter seg på en grein. Den ene blir til den fineste most, den andre ender som som avspist skrott i ei grøft. Se det er visa om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker lagt til frukthagen.

Ellers gjenkjenner vi Sandbecks mye benyttede kontrastpar, som nært/fjernt (for eksempel Tahiti og Vang, jfr visa om "skredder'n" som "datt ned på Marmara" - ikke inkludert i samlingen og fortid/nåtid ("Et minne om en skomaker" med flere).

Lydkvaliteten varierer, men er jevnt over svært god. Jeg vil tro omstendightene rundt framføringene har hatt mer å si enn teknikken her, og det er nettopp det upolerte lydbildet som gir samlingen en umiddelbar nærhet. Dette er opptak som lever, her er ingen platestudiopolish. Flere av visene var helt ferske og nyskrevne når de ble framført på disse opptakene - det kunne gå måneder og år før Sandbeck gikk i platestudio med de samme visene. Men hvor lenge er vanskelig å si, og her er jeg kommet til utgivelsens eneste svakhet, nemlig mangelen på en mer konkret angivelse av opptakenes alder. Dette hadde ikke bare vært interessant med hensyn til utviklingen av Sandbecks kunst, men også for bedre å kunne sette visene inn i en mer presis samtidssammenheng vis-a-vis andre utøvere i perioden. Når det er nevnt er det likevel viktig å betone at En Fergemanns Vise er helt i tråd med Søndagspostredaksjonens vektlegging av den Gode Visetekst. Det er tekstene som må sies å innta den sentrale plassen i disse opptakene og på denne utgivelsen.

Dette er den "egentlige" Sandbeck, som med sin stemme og gitar øser fra sitt skattekammer av viser. Dikteren og trubaduren fyller 85 i år. En flottere markering av dagen enn denne utgivelsen kan neppe tenkes. Plutselig deler Sandbeck over ett hundre nye, hittil utilgjengelige sanger med oss. Tenk det. Vi kan bare gratulere med dagen, og si takk for all denne rausheten.

Bjørn Hovde
12.07.2003
Kilde: www.groove.no


Klikk for plateanmeldelse.


Klikk for plateanmeldelse.


<< tilbake